Luftkvalitet i ishaller

Sammendrag

Større sportsfasiliteter gått under radaren

I nye bygg blir det stadig strengere krav til ventilasjon, både med tanke på energibruk og luftkvalitet. Større sportsfasiliteter som fotballhaller, flerbrukshaller og ishaller har falt litt under radaren med sine mangler på spesifikke krav til ventilasjon, selv om det ofte kan være materialer og prosesser som emitterer mer enn i vanlige kontorbygg og hus.

Formål og bakgrunn for valg av idrettsfasilitet

Formålet med dette prosjektarbeidet var å kartlegge luftkvaliteten i idrettsfasiliteter. For å indentifisere utfordringene knyttet luftkvalitet, ble det valgt å se på ishaller. Ishaller har spesielle krav når det gjelder oppvarming og kjøling. Derfor er dimensjonering av slike ventilasjonssystemer utfordrende med tanke på fuktighet og temperaturkrav.

Litteraturstudium - luftkvalitet

Først ble det gjennomført et litteraturstudium som omhandlet luftkvalitet i ishaller. Størsteparten av litteraturen inneholdt forskning angående dårlig luftkvalitet som følge av forbrenningsmotorer i isprepareringsmaksiner. Forskerne bekreftet at mange ishaller mangler frisklufttilførsel.

Litteraturstudium - påvirkning fra dårlig luftkvalitet

Det ble også gjennomført et litteraturstudium om dårlig luftkvalitet og den påvirkningen det har på produktivitet, helse og kognitive funksjoner. Disse funnene ble videre diskutert opp mot hva det kan ha å si for idrettsutøvernes prestasjon i spillet. Andre studier viste en sammenheng mellom dårlig luftkvalitet og menneskets evne til å fatte beslutninger.

Feltmålinger

I tillegg til litteraturstudiet, ble det gjennomført feltmålinger i en ishall for å se på luftkvaliteten i praksis. Den aktuelle ishallen har ingen frisklufttilførsel eller ventilasjonssystem for isbanen. Luftkvaliteten på isbanen ble målt for å karakterisere luftkvaliteten i pustesonen til spillerne. Målingene ble gjennomført gjennom 5 timer en lørdag i november. Under målingene var det mye aktivitet på isen. Typiske luftkvalitetsparametre som svevestøv, temperatur, fuktighet og CO₂ konsentrasjon ble målt. Disse luftkvalitetsparameterne ble målt i fire forskjellige soner rundt om i hallen for å innhente informasjon om forskjellene i luftkvalitet mellom målestedene. De viktigste verdiene var på isbanen.

Resultater

Verdiene var stabilt på 80μg/m³ PM10 og økte fra 870ppm CO₂ i starten av dagen til 1400ppm CO₂ i løpet av knappe 3 timer under stabilt høy aktivitet. Begge disse verdiene var over de anbefalte verdiene fra Verdens Helseorganisasjon og Folkehelseinstituttet, på hhv. 50 μg/m³ og 1000ppm. Temperatur- og det relative fuktighetsnivået var innenfor de anbefalte verdier fra Det internasjonale Ishockeyforbundet.

Konklusjon

Konklusjonen er at det kan være aktuelt med strengere krav til luftkvalitet i slike idrettsfasiliteter. Unge folk bruker masse tid i slike haller med høy puls og høyt oksygenopptak. For arbeidere og besøkende som blir utsatt for luft i slike ishaller på jevnlig basis, er det viktig å opprettholde god luftkvalitet. Når det gjelder den aktuelle ishallen, anbefales det å installere et ventilasjonsanlegg med frisklufttilførsel for å senke de høye CO₂ verdiene. En frittstående luftrenser kan også være aktuell, men her trengs det mer forskning for å se på virkningen av dem. Når det gjelder sammenhengen mellom prestasjon og dårlig luftkvalitet, trengs det mer forskning for hvilken påvirkning CO₂ har på oksygenopptak, og hvilken påvirkning svevestøvpartikler har på åndedrettsfunksjonene.

Oppgaven er opprinnelig skrevet på engelsk og kan sendes ved forespørsel.