Gåsbu hundekjøreranlegg

Hundekjøreranlegget på Gåsbu har et løypenett fra 3 til 27 km preparert med egen løypemaskin. Løypene er enveiskjørt og brede slik at man fint kan trene med ulikt tempo i samme løyper. Anlegget brukes primært når det er snø, men enkelte bruker også anlegget om sommeren til turer, løping og sykkel med hund.

Anleggets klubbhus er 180 m² og ble bygget i 2004. Klubbhuset har toaletter og flere dusjer, og er tilrettelagt for bruk av personer med funksjonsnedsettelse. Klubbhuset har også et enkelt kjøkken som både brukes internt og til kafé når klubben arrangerer løp. I tillegg har klubbhuset et stort oppholdsrom med bord og stoler, og et sekretariat til konkurranser. Gåsbu hundekjøreranlegg har også en stor garasje, en liten hytte til overnatting og tidtakerbu.

Anlegget ligger på Gåsbu, rett ved Vang Skiløperforening sitt anlegg. Dette gjør det mulig å samkjøre parkering og løyper ved større arrangementer. Adressen til anlegget er Ormsætermyrvegen 100, 2323 Ingeberg.

Løypenettet ved Gåsbu hundekjøreranlegg. Se bilder øverst i artikkel for løypenett for fargeblinde. Foto: Hamar Trekkhundklubb

Et anlegg for alle med hund

Anlegget brukes til arrangementer for verdenseliten, men er samtidig tilgjengelig for turkjørere, folk med familiehunder, hundekjørere med én hund og med store spann. I anlegget møter man mange forskjellige mennesker og hunderaser i alle aldre. 

Mesterskapsanlegg

I februar 2022 ble det arrangert EM i hundekjøring i Gåsbu hundekjøreranlegg, her deltok 220 utøvere fra 15 nasjoner. Det ble konkurrert i sledehundkjøring sprint firespann, -seksspann og -åttespann, i sledehundkjøring normaldistanse seksspann og -tolvspann, samt i ulike klasser i nordisk stil (med pulk og ski) – for både senior og junior.

Norge, Italia og Spania konkurrerte om å få arrangere EM, og Norges Hundekjørerforbund – med Hamar Trekkhundklubb som teknisk arrangør og snøsikre Gåsbu som arena – fikk tilslaget.

​​Hundekjøring som skolefag

Anlegget har også ført til at Jønsberg videregående skole, som eneste skole i Innlandet, har innført hundekjøring som fordypningsfag, både i VG1 og VG2. Her kan elever lære «alt» om hundekjøring, fra valp til trekkhund, og alle hundekjøringens grener fra løping og sparkesykkel til langdistanse slede. 

Ettersom skolens leirsted Grøtbekklia i Søre Osen er sentralt plassert i nærheten av Gåsbu hundekjøreranlegg, har skolen tilgang på treningsfasiliteter for alle hundesportens grener.

Anlegget er tilrettelagt for konkurranser i ulike stilarter

Barmark (3–8 km)

• Løping med en hund
• Sykkel med en hund
• Sparkesykkel med 1 eller 2 hunder
• Vognklasser 4 og 8-spann

Nordisk stil (5–30 km)

• Snørekjøring med 1 eller 2 hunder
• Pulk med 1–4 hunder

Slede sprint (5–25 km)

• 2-spann
• 4-spann
• 6-spann
• 10-spann

Slede mellomdistanse (30–50 km)

• 6-spann
• 12-spann

Slede langdistanse (150–1600 km)

• Begrenset klasse
• Åpen klasse

Både distanser og klasser kan variere.

Anleggets byggetid var om lag seks år totalt og Hamar kommune sto ansvarlig for regulering.  Planprosessen er fra 1996–97 og har noen mangler, men som følge av langvarig konflikt er det vanskelig å «modernisere» planen.

Et av klubbens medlemmer er anleggets arkitekt og sto for søknaden. Et annet medlem er bygningsingeniør og tok ansvar for bygging. Hamar Trekkhundklubb leide entreprenør til grunnarbeid og oppføring av bygningsskallet, samt at elektriker og rørlegger ble engasjert. Resten ble gjort på dugnad.

Konflikt knyttet til festeavtale

Hamar Trekkhundklubb forteller at de største utfordringene med anlegget har omhandlet festeavtale (leie) med Vang Almenning, og at det har vært mange konflikter knyttet til avtalen de siste ti årene.

I november 2022 la Vang Almenning ned 70 store steiner rundt området. Vang Almenning hevdet at steinene markerte grensa mot området som trekkhundklubben disponerer og at steinene ikke er til hinder for aktiviteten hundeklubben har rett til å drive med. Trekkhundklubben mente derimot at steinene gjorde det umulig å arrangere mesterskap eller kjøre lengre hundespann der. Steinene er også skarpe og tunge, og til fare for både folk og dyr, ifølge Hamar Trekkhundklubb.

Østre Innlandet tingrett støttet trekkhundklubben og mente at barrieren de store steinene utgjør krenket trekkhundklubbens rettigheter til bruk av området. Almenningen måtte også betale 80 000 kroner i saksomkostninger til Hamar Trekkhundklubb.

Saken om steinene som ble plassert ut i terrenget i november, er bare en av flere konflikter mellom Vang Almenning og Hamar Trekkhundklubb de siste årene. Almenningen har blant annet forsøkt å si opp leieavtalen, fordi de mente den var misligholdt, de har lagt ut tomter i hundekjørerområdet, og har ønsket at drift skal endres. Også den saken endte i retten, hvor Almenningen tapte. Kjetil Rollag Hillestad, leder av Hamar Trekkhundklubb sier at området trekkhundklubben leier er regulert til idrettsanlegg og at de har en evigvarende festeavtale. Klubben forteller videre at rettsakene har vært både kostbare og slitsomme for klubben.

Behov

Behovet ble kartlagt av Hamar kommune i samråd med klubbens medlemmer og grunneierne, Vang og Furnes Almenninger. Behovet for egne hundeløyper var åpenbart for en trekkhundklubb med mange sledehundkjørere. I ettertid har trekkhundlubben annonsert at anlegget kan brukes av alle som går på ski eller kjører slede med hund(er), og har dermed fått mange nye medlemmer og brukere.

Brukere involveres særlig i dugnadsarbeid, som vedlikehold av løyper både sommer og vinter, samt maling, service på utstyr m.m. Også arrangementer drives av dugnad.

Utfordringer og erfaringer 

Ved oppstart måtte Hamar Trekkhundklubb bygge til lavkost og flere «billige» løsninger ble tatt i bruk. Disse har klubben fortsatt utfordringer med. Et eksempel på dette gjelder avløpet som er et trykkanlegg. Kvernpumper er følsomme for fremmedlegemer som ikke hører hjemme i avløpet, dette tenkte ikke klubben på ved anleggsutvikling. Også grunnvannet og plassering av bygningsmassen burde blitt tatt hensyn til. Området anlegget er plassert på er relativt myrete og anlegget har til tider stor avrenning mot bygningsmassen. Frostsikring kunne også vært bedre. I tillegg ble det ikke gjort støyberegninger ved regulering av anlegget. Dette ble heller ikke gjort når hyttefeltet i nærhet av anlegget ble regulert i ettertid. Både planmyndighet og tiltakshaver har ifølge klubben vist ettergivenhet. 

I tillegg har leietakeravtalen, og bortfesters ønske om å trekke den inngåtte festeavtalen, medført store utfordringer og konflikt rundt anlegget. Rettspraksis fra andre festede områder (leieområder) viser at det kan være vanskelig over tid med feste. Hamar Trekkhundklubb anbefaler derfor andre klubber frikjøp av anlegg dersom tiltaket ligger i et landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område). Det kan være utfordrende for leietaker å vite hva grunneier planlegger over tid, selv om anlegget er regulert med plan i seg selv. 

Klubben eier per 2023 en løypemaskin, to snøscootere og forskjellige slådder, i tillegg til klubbhuset. Løypekjøring og service på utstyr er kostbart. Strømutgifter er en annen vesentlig post. Anlegget har innlagt vann- og avløp, samt nettstrøm. Dette krever spesialkompetanse som klubben må kjøpe. Klubbhuset ble hovedsakelig finansiert gjennom spillemidler og dugnadsarbeid.

Klubbens medlemmer betaler treningsavgifter og medlemskontigenter. Klubben er også avhengig av at alle bidrar med å betale parkeringsavgift. Avgiften dekker brøyting av parkering og kjøring av løyper. Ellers finansieres anlegget av spillemidler, lån og kulturmidler til arrangementer som brukes til tilbakebetaling av lån. Hamar Trekkhundklubb er avhengig av gode og større arrangementer for å drifte klubben. Arrangement krever dugnadshjelp til bl.a. kafé, lesing av chip i målområdet, løypevakter og andre oppgaver. Klubben har høy aktivitet og tildeles kulturmidler og gaver; klubbøkonomien er derfor god.

For å holde Gåsbu hundekjøreranlegg gående er klubben avhengig av høy inntektsbringende aktivitet. Klubben arrangerer derfor mange løp igjennom sesongen, samt fellestreninger og noe kjøring av barn og personer med funksjonsnedsettelse. For å klare dette, får trekkhundklubben dugnadshjelp til blant annet café, sjekking av chip på hunder i målområdet, løypevakter og andre ting. I tillegg kreves det at frivillige både har tid og kunnskap, slik at det søkes om støtte der det er mulig.

Renhold av løyper og klubbhus er dugnadsbasert.

• Anlegget er ment for alle med hund, både hundekjørere og mosjonister, og er det eneste hundekjøreranlegget i Norge og Europa.
• Anlegget fungerer godt for alle nivåer ettersom løypene er enveiskjørt, brede og alle trener i samme retning.
• Stor parkering og plass til større arrangement.
• Drift finansieres gjennom dugnad og arrangementer.
• Hundekjøring genererer noe lyd. Derfor bør man tenke spesielt grundig gjennom hvordan nabolaget er, og vil utvikles over tid (f.eks. hyttebygging).
• Det oppstår ofte utfordringer over tid med festeavtaler, derfor er det viktig med tydelige avtaler, eller vurdering om frikjøp er en bedre løsning, spesielt ved anlegg i landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder).

Denne artikkelen utarbeidet i samarbeid med leder og arrangementansvarlig i Hamar Trekkhundklubb. Bilder er tatt av Yannic A. Schuster. Tusen takk for bidraget!

Informasjon er også hentet fra NRK: Allmenning tapte i retten – må flytte 70 steinblokker, Østlendingen: EM i hunde-kjøring på Gåsbu og Femundløpet.no: Når hundekjøring blir skolefag – med lidenskap og iver vokser kunnskap og ferdigheter.